Norge er på kollisjonskurs med EMD

download Norge er på kollisjonskurs med EMD

 

av Marius Reikerås

 

Norge er på kollisjonskurs med Den europeiske menneskerettsdomstolen. Også på ytringsfrihetens område.

Norge er langt fra den menneskerettshøyborgen den forsøker å utgi seg for å være.

Egentlig ikke så rart,all den tid vi har et forvaltningsapparat og en domstol som er svært så offentligvennlig.

Også ytringsfriheten i Norge er under press. Ikke minst gjelder dette der enkeltmennesker tør å kritisere det offentlige.Da er veien kort til offentlige gjengjeldelser.

Se på barnevernssaker for eksempel.

Vi har sett flere eksempler der det offentlige bruker ytringer på sosiale medier, som straff mot den som har ytret seg.

Men også på andre områder blir individet straffet når de bruker sin ytringsfrihet.

Ta politimannen Stein-Robin Bergh, som nylig uttalte seg i kraftige ordelag på Facebook mot leder av Justiskomiteen,Hadia Tajik.

Hans offentlige arbeidsgiver responderte med å avskjedige ham.

Eller Max Hermansen,som er åpen om sin dype skepsis til at Islam.
skal få fotfeste i Norge

Han er også i realiteten avskjediget fra sin offentlige stilling som lærer.

I Norge er ytringsfriheten truet fordi de våger å uttale seg kritisk mot det offentlige.

Men nå har det nylig falt en dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som igjen viser at Norge er på kollisjonskurs med Europas høyeste domstol

Saken gjaldt en russisk universitetsprofessor, Vladimir Kharlamamov, og der slår EMD fast at offentliges institusjoner har en langt svakere vern for sitt omdømme enn privatpersoner.

Stikk i strid med Norge altså,der offentlige institusjoner har et langt sterkere vern enn privatpersoner.

Men slik er det i Norge.Individet må alltid vike plass for det offentliges maktvelde.

Stat, kommuner og fagbevegelsens kamp mot ytringsfriheten

Ytringsfrihet
Av Arild Holta

Det ble lenge varslet lov mot ytringsfriheten for å skjule overgrep mot barnevernsbarna dokumentert gjennom statistikk og forskning. Problemet var bare menneskerettighetene. Til slutt mistet imidlertid lovmakerne besinnelsen.

images Stat, kommuner og fagbevegelsens kamp mot ytringsfriheten

Som i sosialistland og totalitære regimer så får jo byråkratiet stadig mer «rett» til å slippe ubehagligheter som ytringsfrihet.

Det er som en joguslaver sa om tiden under Tito: De kunne ytre seg om alt, unntatt offentlig ansatte.

I 2012 ble personvernloven § 7 endret. Før var det ikke bare journalistisk virksomhet, kunstnerisk-, mm som skulle beskyttes juridisk, men også – det selvfølgelige –opinionsdannende arbeid.

«Opinionsdannende» er fjernet fra loven. Dermed begrenser myndighetene mulighetene til å politisk, religiøst og på annen måte skape endringer i landet. Det er en større kontroll med hvordan oppinionen skal påvirkes, eller hvem som skal påvirke.

«Den gamle lovteksten var slik:
«For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende formål, gjelder bare bestemmelsene i …»

En av bakgrunnene for lovendringen, som er nevnt i lovforarbeidet, er at offentlig ansatte som driver virksomhet i eget hjem, skal kunne skjule dette. Min seier i Personvernnemnden er med som begrunnelse i forarbeidene. Den seieren for ytringsfriheten reverseres et godt stykke på vei med lovendringen.

Lovmakerne mistet besinnelsen

Rune Fardal vant i Personvernnemnden tidligere parallelle saker. Dermed var strikken dratt et godt stykke allerede. Barnevernspedagoger og fosterforeldre var selvsagt ikke fritatt fra kritikk, slik myndighetene ved Datatilsynet og departement ønsket.

Så vant altså jeg mht til at beredskapshjem ikke hadde hjemmel for hemmelige adresser og navn. Dette er også offentlig informasjon.

Beredskapshjem er imidlertid den helligste kua i barneindustrien.

Den andre hellige kua er at denne lille offentlige institusjonen bestod trolig av et lespisk par. At barn fra muslimer, heterofile, oa blir delt ut til homofile, vil myndighetene for all del skjule.

Dermed mistet de besinnelsen etter flere års leting etter muligheter for å omgå menneskerettighetene. De begrenset mulighetene til opinionsdannelse på generelt grunnlag.

Menneskerettighetene

Det bryter imidlertid med menneskerettighetene at offentlige personer ikke skal kunne stå til ansvar offentlig. Det finnes flere dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMK) som belyser dette tema.

Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene også mht ytringsfrieht. Flere ganger. For å bote på ukulturen mot ytringsfrihet ble Grunnlovens § 100 endret tidlig på 2000-tallet.

Ukulturen fortsetter imidlertid.

Personvernnemndas vedtak:http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2010_11.htm
Lovforarbeidene:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-47-l-20112012/id666848/
Personvernloven § 7:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_1#%C2%A77
Klagen til Personvernnemnda: http://dokument.r-b-v.net/datatilsynet_p%C3%A5klage-personvernnemda_vedtak-i-brev-av-070610.pdf

Barnevernet tapte HVER GANG !

av Rune Fardal

I 2003 kjørte jeg en sak  gjennom hele systemet (politi, justisdep., datatilsynet og personvernnemda) om ytringsfriheten til å navngi og kritisere  ansatte i barnevernet og deres sakkyndige. Flere kommuner anmeldte meg til politiet. Den endte i personvernnemda i 2005, der jeg vant og hele barnevernet tapte. Det er ytringsfrihet å kritisere  ansatte i barnevernet. Dette gikk under «opinionsdannende formål».

http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_3.htm

I 2007 gjaldt det akkurat det samme  med fosterhjem og navngivelse av disse. Også her vant jeg frem i personvernnemda.

http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_5.htm

I 2010  fattet personvernnemda  en lignende avgjørele som gjaldt offentliggjøring av beredskapshjem. Her bygger nemda på argumentasjonen fra saken i 2005 og 2007:

http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2010_11.htm

Der er derfor fullt lovlig innenfor ytringsfrihetens rammer og navngi og kritisere ansatte i barnevernsystemet.
10325736_10152002927131150_8396411468995158170_n Barnevernet tapte HVER GANG !