EN SKANDALE: FN-konvensjonene og menneskerettigheter fra 1966 pålegger Norge å ha et eget overvåkningsorgan for menneskerettighetene – organisert etter de såkalte «Paris-prinsippene». Måten Norge har valgt å gjøre dette på, har vært en skandale, skriver Høyesterettsadvokat Pål W.Lorentzen. Foto: NTB scanpixStaten er en mektig motpart når menneskerettigheter krenkes
Grunnlovens menneskerettigheter må følges opp med tiltak som gjør det mulig å hevde sine rettigheter.
Å hevde sine menneskerettigheter overfor myndighetene, innebærer at man utfordrer makten. Som enkeltindivid vil man være den svakere part, og mange menneskerettighetsbrudd vil trolig ramme våre aller svakeste. Selv ved alvorlige krenkelser vil mange vike tilbake. Hindringene vil være for mange og ressursene hos den enkelte borger for små. Dette må adresseres hvis Grunnlovens vekt på menneskerettighetene skal følges opp i praksis.
