Norge må diskutere menneskerettigheter

978x Norge må diskutere menneskerettigheterMENNESKERETTSBRUDD: «Glattcellebruk bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Likevel brukes glattceller i Norge som en del av den ordinære varetektskapasiteten», skriver artikkelforfatterne. Foto: Siv Johanne Seglem

Norge må diskutere menneskerettigheter

Glattcellebruk, tvangsmedisinering og vårt forhold til autoritære regimer, er blant utfordringene.

Norge ligger langt fremme når det gjelder å sikre den enkeltes rettigheter, men situasjonen er på ingen måte rosenrød. Gjennom åtte år med rødgrønt styre ble vi vitner til flere eksempler på liten interesse og respekt for menneskerettigheter. Norge har vist tilbakeholdenhet i å tiltre internasjonale avtaler, og FNs barnekonvensjon blir ikke godt nok respektert.

FNs Menneskerettighetskomité kom i 2011 med kritikk av Norge for bruken av glattceller og isolasjon, fengsling av barn, bruk av tvang i psykisk helsevern, diskriminering av minoriteter på bolig- og arbeidsmarkedet, vold mot kvinner samt behandling av mindreårige asylsøkere. Kritikken ble ignorert. Også dommen mot Norge fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om forbudet mot politisk reklame ble avfeid.

LES MER HER

Barnevernet tapte HVER GANG !

av Rune Fardal

I 2003 kjørte jeg en sak  gjennom hele systemet (politi, justisdep., datatilsynet og personvernnemda) om ytringsfriheten til å navngi og kritisere  ansatte i barnevernet og deres sakkyndige. Flere kommuner anmeldte meg til politiet. Den endte i personvernnemda i 2005, der jeg vant og hele barnevernet tapte. Det er ytringsfrihet å kritisere  ansatte i barnevernet. Dette gikk under «opinionsdannende formål».

http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2005_3.htm

I 2007 gjaldt det akkurat det samme  med fosterhjem og navngivelse av disse. Også her vant jeg frem i personvernnemda.

http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2007_5.htm

I 2010  fattet personvernnemda  en lignende avgjørele som gjaldt offentliggjøring av beredskapshjem. Her bygger nemda på argumentasjonen fra saken i 2005 og 2007:

http://www.personvernnemnda.no/vedtak/2010_11.htm

Der er derfor fullt lovlig innenfor ytringsfrihetens rammer og navngi og kritisere ansatte i barnevernsystemet.
10325736_10152002927131150_8396411468995158170_n Barnevernet tapte HVER GANG !

Norge stilles til veggs om menneskerettigheter

TIL SVEITS: Utenriksminister Børge Brende (H) leder den norske delegasjonen når Norge for andre gang skal i en FN-høring om praktiseringen av menneskerettigheter. FOTO: NTB SCANPIX
  • Børge-Brende-300x169 Norge stilles til veggs om menneskerettigheter
    TIL SVEITS: Utenriksminister Børge Brende (H) leder den norske delegasjonen når Norge for andre gang skal i en FN-høring om praktiseringen av menneskerettigheter. FOTO: NTB SCANPIX
  • Norske myndigheter advares mot å ta for lett på kritikk når Norge skal stå skolerett for FNs menneskerettighetsråd.

    Utenriksminister Børge Brende (H) leder den norske delegasjonen når Norge for andre gang skal i en FN-høring om praktiseringen av menneskerettigheter. Forberedelsene til høringen skjer i Genève torsdag, der et titall norske organisasjoner vil gi sine innspill.

    Selv om Norge ligger milevis foran land som Nord-Korea, som vil gjennomgå samme form for menneskerettighetshøring, advares den norske delegasjonen mot å ta for lett på kritikken som er ventet å komme i høringen som heter Universal Periodic Review (UPR).

    LES MER HER

    NORWAY 2013 HUMAN RIGHTS REPORT

    Norway is a parliamentary democracy and constitutional monarchy. The government consists of a prime minister, a cabinet, and a 169-seat parliament (Storting), which is elected every four years and cannot be dissolved. Observers considered the multiparty parliamentary elections on September 9 to be free and fair. Authorities maintained effective control over the security forces. Security forces did not commit human rights abuses. In a country where there were few abuses, the most serious human rights problems during the year included violence against women and children, a continuing societal problem. The government sometimes returned rejected asylum seekers involuntarily to unfamiliar parts of their homelands. Hate speech on the internet targeted ethnic minorities and lesbians, gays, bisexuals, and transgender (LGBT) persons. Other problems reported during the year included use of police holding cells to detain arrestees for longer periods than permitted by law, alleged ethnic bias in stops and searches by police, allegations that authorities held asylum seekers in remote areas and supported them inadequately to avoid hardship, ethnic discrimination in employment, and incidences of forced labor. During the year there was a report that officials in the security services or elsewhere in the government committed abuses. The police launched an internal investigation.

     

    SEE THE WHOLE REPORT HERE

    Norges tvilsomme rettsvern

    Kommer man uforskyldt i konflikt med staten er folk flest så godt som rettsløse i Norge, fordi folk flest ikke har midler til å kjøpe sin rett.

    av Henry Østhassel

    144660_urett Norges tvilsomme rettsvern

    Vi blir tutet ørene fulle om at vi lever i et rettssamfunn, men gjør vi det? Er man rik kan man lett kjøpe sin rett ved hjelp av de beste jurister som lett vrir lovene til egen fordel eller finner «skulte» paragrafer de fleste overser – inkludert dommerne. Er man som folk flest, har man ikke engang midler til rettsgebyrene og må leve med uretten.

    Tar ikke ansvar for egne feil

    SkatteFUNN saken viste med all tydelighet at det oppsvulmede Norske byråkrati er komplett uvillige til å ta ansvar for skader de påfører publikum som følge av deres egen udugelighet, tabber og rot, selv når bevisene ligger åpent i dagen. Og du blir attpåtil sittende med regningen for dette skitne spillet – velsignet av politikerkamerater som hudflettet forvaltningen i opposisjon, men lar dem herje fritt i posisjon – som jeg har dokumentert at den sittende rød/grønne regjering har gjort.

    • Når forvaltningen gjør feil, blir du raskt møtt av en kaskade av ansvarspulverisering, usannheter og løgner for å dekke seg selv.
    • Når det skjer, inntrer mekanismer hvis eneste formål er å unngå at byråkratene blir avslørt i å ha gjort feil, og som sørger for at du i årevis blir en kasteball mellom byråkrater som bruker alle maktmidler for å knekke ofrene.
    • Måneder blir til år, og dokumentbunken vokser større og større, og man begynner snart å miste oversikten – slik de kynisk kalkulerer med.
    • Etter hvert innser en at man trenger juridisk hjelp, og kontakter advokat.
    • Så må man systematisere og kopiere alle dokumentene som snart fyller 2-3 brevordnere som advokaten skal gjennomgå. Og 10 tusenlappene ruller ut av vinduet.
    • Når man til slutt kommer så langt at man skal stevne staten for retten, får en opplyst at man kan tape saken, selv om man har en opplagt vinnersak. Man får nemlig høre at det kommer helt an på dommeren hvor forvaltnings vennlig han/hun er. Joda, du leste rett, det er Norsk rettssikkerhet i 2013.
    • Dermed forlanges en økonomisk garanti på flere hundre tusen kroner for å dekke advokatsalærene – i tilfelle man taper.
    • Så taper man saken på grunn av en forvaltnings vennlig Tingrett infisert av kameraderi mellom forvaltning og domstol – og offeret – folk flest – får en advokatregninger på flere hundre tusen kroner.
    • Dermed knekker ofrene økonomisk og psykisk sammen av uretten uten mulighet til å anke videre, og må leve med uretten resten av livet – ofte som gjeldsoffer. Det er nettopp dette en kynisk forvaltning kalkulerer med.
    • Den rike overlater bare saken til de beste jurister som innen kort tid knekker motparten og vinner sin rett – som i Aker Solutions vs Staten.

    Må ha penger for å få sin rett

    Jeg har ingenting imot at den rike skal få sin rett, og jeg frydet meg storlig over måten Kjell Inge Røkke så ettertrykkelig parkerte arrogante politikere og byråkrater i Aker Solutions saken. Jeg påpeker bare ut fra egen erfaring at folk flest er rettsløse om man ikke har mye penger eller besitter en umenneskelig stahet og risikovillighet.

    Hadde en rik person blitt utsatt for SkatteFUNN rotet den vanlige mann/kvinne ble utsatt for, hadde personen umiddelbart satt landets beste jurister i aksjon, og raskt vunnet sin rett– som Røkke og Aker Solutions gjorde når staten angrep.

    • I kjølvannet av Aker Solutions saken ble det avdekket at advokatfirmaet Selmerfikk i oppdrag av staten med å se på de rettslige sidene av saken. De brukte 1.875 timer – altså et årsverk = – à kr. 2.400,- pr. time – og fikk 4,5 mill. for 3 måneders arbeid. Det samme som 15 årslønner til en industriarbeider.
    • I tillegg brukte statens representant Berit Kjøll et annet advokatfirma for PR-hjelp til å handtere media. De sendte regning på 250 timer – eller 33 dagsverk ved 7,5 time pr. dag = Kr. 600.000,- + mva. To årslønner for en industriarbeider for en måneds arbeid, ikke verst!

    Hadde du som vanlig mann og kvinne hatt råd til dette? Dette sier alt om rettsvernet folk flest har fått i det avkristnede Norge. Og Arbeiderpartiets Næringsminister Sylvia Brustad skrøt at de fikk juridisk bistand av ypperste kvalitet – en kvalitet folk flest er avskåret fra å bruke. Hallo, er det slik vi vil ha det!

    Oslo Tingrett – beryktet for forvaltningsvennlighet

    Det alarmvekkende i SkatteFUNN saken var at jeg fra flere hold – næringslivsorganisasjoner, professorer i både jus og statsvitenskap, advokater, media, ja til og med fra en dommer – ble advart om at uansett hvor godt jeg dokumenterte en sak ville jeg sannsynligvis tape i Oslo Tingrett, fordi de er beryktet for sin ekstreme forvaltnings vennlighet. Jeg hadde vanskeligheter med å tro at Norsk rettsvesen kunne være infisert av slikt kameraderi. Til min store forbauselse fikk de rett! Jeg tapte i Oslo Tingrett til tross for at jeg fremla en knusende dokumentasjon og troverdige vitner uten egeninteresse. Og her hadde folk flest knekt sammen økonomisk og psykisk av uretten, men takket være at Frp arbeidet i kulissene klarte jeg å anke saken til Borgarting Lagmannsrett.

    Fjerning av fellende bevis

    Dommeren i Oslo Tingrett hadde et problem. Hun kunne ikke gi staten medhold uten å si at et av våre viktigste og fellende bevis – en bokettersynsrapport og en ligningsfunksjonærs vitneforklaring – ikke var troverdige. Da måtte jo Staten erkjenne at alle bokettersyns rapporter og ligningsfunksjonærer ikke er troverdige, og det var komplett umulig. Til vår forbauselse løste dommeren dette problemet ved å ta bort både bokettersyns rapporten og vitneforklaringen til ligningsfunksjonæren fra domspremissene. Hun fjernet regelrett fellende bevis for å gi Staten medhold! Kameraderi? Korrupsjon? Slik er Norsk rettssikkerhet for folk flest i 2009!

    Samme dokumentasjon i lagmannsretten

    Det var dette beviset og dette vitnet Borgarting Lagmannsrett – som bestod av 3 meget dyktige dommere – la spesiell vekt på når de ga meg fullt medhold på alle punkter 9 måneder senere, samt at det var den samme dokumentasjonen og de samme vitnene som var fremlagt i Oslo Tingrett. Dette viser hvor infisert av kameraderi og forvaltningsvennlighet Oslo Tingrett er. Et bevis på Norges tvilsomme rettsvern for folk flest.

    Nordsjødykkerne Del 1

    av Marius Reikerås

    nordsjødykkerne Nordsjødykkerne Del 1

    Om fire uker skal den øverste domstolen i Europa, Menneskerettsdomstolen, få innblikk i hvordan Den norske stat ofret nordsjøldykkerne i sin jakt på profitt. Mye takket være den innsatsen som nordsjøldykkerne la ned, gikk Norge fra å være en nasjon på konkursens rand til å bli en av de rikeste.

    Samtidig så ligger det tusenvis av skjebner i kjølvannet av oljeeventyret. Derfor er det min plikt å gi et usminket innblikk i deler av norsk historie som vi ikke kan være stolte av.  Håper du finner dette interessant og spennende og del gjerne videre. God lesning:) 

    Nordsjøldykkersaken har pågått i det offentlige rom i lang tid og Stortinget bestemte i 2000 at alle forhold rundt pionerdykkernes arbeidsforhold skulle granskes.En granskingskommisjon for undersøkelse av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, ble deretter oppnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon 2. mars 2001.

    Ferdig rapport ble overlevert fra granskningskommisjonens leder, lagdommer Petter Lossius til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 31. desember 2002. Det vises til NOU 2003:5.

    Rapporten konkluderte med at staten hadde et objektivt ansvar for de skader som nordsjøldykkerne ble påført.Regjeringen var åpenbart ikke tilfreds med rapporten fra Lossiuskommisjonen,med den konsekvens at Justisdepartementets lovavdeling etablerte en alternativ konklusjon som Stortingsflertallet senere vedtok.

    Lovavdelingen vurderte kun rapportens tekst og ikke kommisjonens svært omfattende bakgrunnsmateriale. Granskningskommisjonen ble derfor ikke tatt seriøst og ble ikke hørt i sin vurdering.

    På denne måten, maktet Regjeringen, ved hjelp av sitt flertalls grunnlag i Stortinget, å få omgjort den konklusjonen som tidligere var nedfelt i Stortingets eget mandat til Regjeringen om å etablere denne Granskningskommisjonen.

    Stortinget hadde så visst ikke bedt om en rapport med to konklusjoner, men dette ga Regjeringen en mulighet til å bruke stortingsflertallet til å forandre rapporten og skjule sine egne spor.Det er et faktum at dykkernes egen dokumentasjon, ikke ble hensyntatt når lovavdelingen valgte å se bort fra den konklusjon som Lossiusutvalget kom med.

    I den forbindelse, er det verdt å merke seg følgende spørsmål som stortingsrepresentant Bent Høie fra Høyre fremmet overfor justisminister Storberget den 2.5 2006:

    Spørsmålet fra Høie lyder som følger: ”Var Nordsjøldykkeralliansens rapport av 9. april 2003 en del av grunnlaget for Justisdepartementets lovavdelings uttalelse til NOU 2003:5, og i tilfelle ikke, har denne rapporten i ettertid vært gjennomgått på en grundig måte for å forsikre seg om at dens innhold ikke har betydning foranbefalingen fra Justisdepartementets lovavdeling?”

    Det er å konstatere at denne dokumentasjonen aldri ble forelagt.

    Når den norske befolkning ikke har fått vite sannheten, er det min plikt å bidra til å forklare den. Det er nemlig relativt enkelt å forstå hvorfor det gikk så galt med nordsjøldykkernes liv og helse.

    Dykkernes liv og helse avhenger av at de opererer under dekompresjons tabeller som er forsvarlige. Hvis ikke, vil de bli skadet eller i verste fall bli drept.Norske myndigheter hadde derfor tidlig på 1970 tallet et akutt behov for å skaffe seg «godkjente» dekompresjons tabeller raskt og billig.

    Allerede på slutten av 60-tallet, hadde norske myndigheter vært i kontakt med verdens ledende ekspertise for å innhente kunnskap om konsekvensene avdet å arbeide under de aktuelle trykk som oljevirksomheten ville medføre.

    Og advarslene lot ikke vente på seg.For å møte det aktuelle kravet om arbeid på opp til 200 meters vanndyp, ble de tidligere ”Naziforskerne” i Tyskland, ledet av professor Sigfried Ruff, kontaktet av norske myndigheter.

    Professor Sigfried Ruff hadde ledet laboratoriet for trykkeksperimenter ved konsentrasjonsleiren Dachau (både for høyde for piloter og vanndyp for ubåter),og fått verdens fremste kunnskap på området etter å ha eksperimentert på krigsfanger. Ca 80 fanger mistet livet i disse eksperimentene. Han var en stund etter krigen forsker i USA, men hans navn var for beryktet og han måtte sendes tilbake til Tyskland hvor han altså dukker opp som leder for det Instituttet som norske myndigheter engasjerte tidlig på 1970-tallet til å etablere dekompresjons tabeller for den norske oljevirksomheten.

    Ragnar Winsnes hadde studert til ingeniør og vært norsk ”studentspion” (XU agent) i Tyskland under andre verdenskrig. Jeg vil beskrive han som ganske patriotisk nordmann og han ønsket at norske dykkere og norske dykkefirmaer skulle kunne markere seg i den norske oljevirksomheten.Winsnes kjente Tyskland ut og inn. Det var mange industriledere som jobbet med dykketeknologi, som var tidligere offiserer fra krigen. Det ble ikke snakket så høyt om dette, men det er nå klart at dykke ekspertene hadde sin bakgrunn fra krigens ubåter og lignende. Winsnes kjente krigen og oppgjøret med nazistene etter krigen.

    Professor Ruff var en av de forskerne som med et nødskrik unnslapp straff ved Nurembergprosessen, kanskje fordi amerikanerne ønsket å gi han en ny start og nyttiggjøre seg hans kunnskap.

    I 1972 sendte norske myndigheter to topptrente marinedykkere til laboratoriet til professor Ruff i Tyskland.

    Uvitende ble de sendt rett i hendene på en tidligere naziforsker og forsøkene endte med at begge ble skadet for livet.Et av de ledende norske dykkerselskapene på 70 tallet, Seaway Diving, skrev følgende til avdelingssjef Nils Vogt i Oljedirektoratet:

    ”Som De er kjent med, har den norske marinen tilgang til U.S. Navy diving manual og tabeller for mettet dykking. Imidlertid må det på det sterkeste understrekes at disse tabeller ikke anvendes for kommersiell dykking og vil således ikke være til nytte for Oljedirektoratet og/ eller Arbeidstilsynet som jo skal godkjenne de tabeller som brukes for de kommersielle dykkerselskaper.»

    Linker:

    NRK Brennpunkt 20 oktober 2015
    Final-TheFatalDivingAccidentofDavidHooverrev21
    Statoil og Oljedirektoratet sentrale i norsk oljekorrupsjon
    Arbeidtilsynet skjulte dødsulykker

    Tok et oppgjør med staten i dykker saken

    Advokat Marius Reikerås tok et kraftig oppgjør med staten som arbeidsgiver da rettssaken som nordsjødykkerne har anlagt mot Arbeids- og inkluderingsdepartementet startet mandag, skriver ba.no i dag.

    20080128-advokat_1692354a Tok et oppgjør med staten i dykker saken
    Advokat Marius Reikerås rettet knallhard kritikk mot staten. (Foto: Terje Pedersen, ANB)

    – Norges rikdom er i stor grad skapt på grunn av nordsjødykkernes heroiske innsats. De visste ikke hvor skadelig jobben på havbunnen var, og staten som oppdragsgiver fortalte ingenting, mener de 24 dykkerne som har saksøkt staten.

    Les hele artikkelen på ba.no