Fosterbarns rett til å bli hørt

Det er ikke slik at barnevernstjenesten egenhendig kan bestemme over barnet, når dette barnet kan danne egne meninger og har en rett til å bli hørt.

Det har nylig falt to dommer i henholdsvis Den Europeiske
Menneskerettsdomstol og i Høyesterett, som underbygger barnas rett til å bli hørt.

I avgjørelsen mellom T. S: H og Norge av 3 november 2016, sier EMD i premiss 29:

«Given his age (12 years at the time of the Supreme Court’s decision), andtaking into account the fact that there will be nothing to prevent him from taking the initiative to increase contact at any time in the future if he so desires,..»

Den rett EMD sier at barn har til å bli hørt og selv danne egne meninger og beslutninger, er fulgt opp av Høyesterett i en avgjørelse av 11 . november i år.

Her sier Høyesterett blant annet følgende:

«Publisert HR-2016-2314-U

Stikkord Sivilprosess. Barnevern. Barns rett til å bli hørt.

Sammendrag Lagmannsretten hadde ikke gitt samtykke til å fremme anke i barnevernssak, jf. tvl. § 36-10

De barna saken gjaldt, var etter råd fra den oppnevnte sakkyndige ikke informert og hadde ikke fått anledning til å uttale seg før tingretten avsa dom i saken.

Ankeutvalget viste til at barnevernloven § 6-3
om barns rett til å bli informert og gis anledning til å uttale seg, ikke
åpner for unntak.

Barnas rett til å bli hørt følger også av Grunnloven § 104
og barnekonvensjonen artikkel 12

Grunnloven § 104 ble vedtatt først i 2014.
Og når det gjelder FNs barnekonvensjon, har det kommet til
nyere rettskilder, særlig FN barnekomites General Comment nr. 12 (2009),se blant annet punktene 19 og 21

(18) Ankeutvalget har derfor kommet til at lagmannsretten uriktig har
kommet til at vilkåret i tvisteloven § 36-10 3.ledd bokstav a ikke er
oppfylt.

Bestemmelsen ga lagmannsretten anledning
til å samtykke i at anken fremmes. Lagmannsrettens beslutning må da oppheves.

(20) Kjennelsen er enstemmig.

*Slutning:*

*Lagmannsrettens beslutning oppheves.*»

Når X ønsker å delta, så skal hun ha retten til selv å velge.

 

Kilde:

Møt Scott Johansen

scott Møt Scott Johansen

Statsterrorisme med tilhørende rettighetsovergrep, vold og korrupsjon skjer hver dag i Norge. Men det skal helst dysses ned da det setter den venstreorienterte politikereliten i et dårlig lys.

SCOTT JOHANSEN kaller seg systemkritiker og kunne tenke seg å starte en motstandsorganisasjon mot staten.

– Det som driver meg til å kommentere, er at jeg ser galskapen i samfunnet. Aftenposten og Dagens Næringsliv har sperret meg fra å kommentere. Jeg tror det er fordi jeg kom med analyser som satt olje- og gassindustrien i et dårlig lys. Jeg kaller jo meg en systemkritiker, fordi jeg ser alt som er feil i vårt samfunn. Det har kommet til det punktet at jeg kunne tenke meg å mane til kamp mot systemet. Motstandsorganisasjonene fra krigen er blitt mitt forbilde, slik som «Gutta på Skauen».

Jeg ser for meg en gruppe med mennesker som tør å handle der andre er handlingslammet. Først og fremst ønsker jeg å hjelpe familier som er forfulgt av barnevernet, men også systemmotstandere som har falt i unåde hos stat- og kommuneforvaltiningen. Det jeg kunne sett for meg, var å hjelpe til med å smugle nordmenn til land hvor de kan søke politisk asyl. Grunnen til at jeg vil dette er den totale mangelen på rettssikkerhet når stat eller kommune er motpart, spesielt der de utdøver tvangsmakt.

http://www.vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/?person=scott-johansen

Barnevernet nektet fullmektig å være med på møte

Juristen Marius Reikerås skrev følgende på sin profil:

 

marius-300x268 Barnevernet nektet fullmektig å være med på møte
Juristen Marius Reikerås er fortørnet over behandlingen fra barnevernet.

Jeg fikk nylig beskjed fra Facebook ,om at nedenstående innlegg fra sist tirsdag var blitt slettet,da det ikke imøtekommer deres «standarder»

Så da legger jeg det ut på nytt,og spør:

Hva mener du?

From: marius@reikeras.no
Date: Tue, September 6, 2016 9:02 pm
To: kommunepost@drmk.no

Drammen kommune, ved rette adressater.

Det vises til gårsdagens møte hos barnevernstjenesten i Drammen kommune.

Til stede fra barnverntjenesten, var Hanne Loennechen og yyyy.

Det var Loennechen som tok ordet.

Jeg må si jeg er regelrett sjokkert over hvordan jeg opplevde at Loennechen reglerett tok loven i egne hender.

Til det er det å si som følger:

Mor hadde gitt klar beskjed i forkant til barneverntjenesten, om at hun ville møte med en representant til dette møtet.

Barnevernet hadde også gitt tilbakemelding til mor, om at så var helt greit.

Det følger av forvaltningsloven § 12, at en part kan la seg bistå av en fullmektig, og under enhver omstendighet en fullmektig med juridisk embetseksamen, slik undertegnede har.

Da er det nedslående, når Loennechen, innledningsvis under møtets start, i
realiteten nekter vedkommende å få være til stede.

Hanne-Loennechen-169x300 Barnevernet nektet fullmektig å være med på møte
Barnevernkurator Hanne Loennechen ved barnevernet i Horten ville ikke ha juristen Marius Reikerås med på møtet, selv om han var lovlig oppnevnt fullmektig for en av partene.

Da jeg selv foreslo at jeg kunne tre ut av møtet, til mor og far hadde ferdig-debattert spørsmålet om fordeling av samvær med felles barn, og at
jeg heller kunne komme tilbake for et møte om menneskerettene kun med kommunen, mente også barnverntjenesten at dette var en akseptabel løsning.

Følgelig gikk jeg ut, og ventet i flere timer for så å bare få beskjed om at det ikke ble noe møte med barnevernstjenesten likevel.

Dette er ikke bare lovbrudd. Det er også et avtalebrudd, og en grunnleggende mangel på folkeskikk fra offentlige representanter.

Særlig ille blir dette i en tid da Europarådet har sett seg så lei av Norges gjentatte brudd innenfor barnevernsektoren, og har besluttet å
granske Norge, se link:

https://www.nrk.no/…/europaradet-skal-granske-om-barneverne…

Denne saken dreier seg om en barnefordelingssak mellom to private parter.

Jeg har lest en del av den korrespondansen som er kommet fra barnevernstjenesten, og den sier meg at barnevernet bryter objektivitetsplikten ved å ta parti med far.

Jeg viser blant annet til et brev fra barneverntjenesten, der den anbefaler fra å gå til sak mot mor.

Det slår meg at barneverntjenesten da må være uskolert, hva gjelder å anvende de menneskerettene.

Grunnlovens § 92, sier at det er «Statens myndigheter skal respektere og
sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

Dette gjelder selvsagt også for all kommunal virksomhet.

Det sier seg selv at et objektivt organ, som har til formål å påse at menneskerettene blir etterlevd, aldri skal ta stilling til en privatrettslig konflikt.

Og når den har gjort det, blir den svært fort inhabil til videre behandling under EMK artikkel 6 nr 1.

Videre er det klart at barnvernet må forstå at enhver innblanding i privatlivets fred , er et inngrep i EMK artikkel 8.

Da er det opp til barnevernstjenesten selv, som skal inneha den nødvendige kompetanse, å se når den skal avslutte videre inngreps- beføyelse overfor en familie.

I den saken vi snakker om her, så er det åpenbart at det inngrepet som utføres mot familien, herunder alle som har krav på parts-rettigheter, som også gjelder mormor og morfar, allerede har nådd en terskel som sier at
inngrepet kan være i strid med EMK artikkel 8.

Slik barneverntjenesten har håndtert denne saken overfor familien som sådan, er det ikke lengre mulig å ha det nødvendige tillitsforhold.

Det er heller ikke ønskelig for familien med ytterligere innblanding, da dette er en sak som omhandler et privatrettslig anliggende.

Det bes følgelig om at kommunen avstår fra videre innblanding i privatlivets fred, og at det varsles om at søksmål for brudd på
menneskerettene kan bli aktuelt, om så ikke respekteres.

Eventuell ytterligere korrespondanse i saken, skal stiles til meg.

Oslo, den 6.9.16

Clinton Epost Lekkasje: 731 Millioner Overført Fra Norge

hillary-korrupsjon-326x235 Clinton Epost Lekkasje: 731 Millioner Overført Fra Norge

Donasjoner til Clinton stiftelsen knyttes nå til statlige gjentjenester. Samordning mellom inntekter til Clinton stiftelsen og statlige gjentjenester avsløres i nylig lekkede e-poster. Fra Norge er det blitt overført over hele 731 millioner til Clinton stiftelsen. Norske myndigheter har delt opp donasjonene for å gjøre at de ser mindre ut enn de faktisk er. Som gjentjeneste har norske bedrifter mottatt investeringsmuligheter i utviklingsland på vegne av det amerikanske firmaet Millennium Goals Corporation.Avsløringene kommer som følge av nylig frigitte e-poster fra Hillary Clintons sin private e-postserver hjemme i hennes hjem i New York og gir et klarerer bilde av «pay-to-play» koblinger mellom Clinton i utenriksdepartementet, the Clinton Foundation og Clinton Global Initiative, og det private investerings-rådgivning og verdipapirforetaket Teneo Holdings, Inc. i Manhattan.

Kilde

Kostbart å anke enkelte dommer

Ankegebyr på kr.20.640,- for å anke over saksbehandlingsfeil

«I dag har jeg betalt regningen fra retten for å få lov til å anke», skriver Turid Heidi Dammmann på sin blogg. Regningen er på kr.20.640,- i ankegebyr. Retten skriver:

«For at saken skal kunne behandles, må gebyret betales forskuddsvis. Gebyret, som retten foreløpig har beregnet til kr. 20 640,-, må være betalt innen fristen som er fastsatt i fakturaen. Endelig gebyr vil bli fastsatt av retten ved avslutning av saken.

Dersom gebyret ikke er betalt innen den fristen som er fastsatt i fakturaen, vil saken bli avvist, jf. rettsgebyrloven § 3 sjette ledd.»

Dammann mener videre at det er forunderlig at hun må betale kr.20.640,- for å få lov til å klage på feil som retten har gjort.

«Hvor ellers i samfunnet er det så kostbart å klage på en tjeneste/ytelse? Og hva skjer med de som ikke klarer å betale et slikt gebyr?», spør hun

KILDE

Tsjekkia i Harnisk over Norge

 

eva3 Tsjekkia i Harnisk over Norge

av Marius Reikerås

Jeg må si at jeg skjønner tsjekkerne sitt raseri over Norges arroganse så utmerket godt.

Tsjekkia har en juridisk rett til å få utlevert Eva Michalakova sine sønner fra Norge.

De er tsjekkiske statsborgere, og faller inn under tsjekkisk jurisdisksjon.

Men hva et det Norge svarer med?

Jo, den norske stat ignorerer henvendelser selv fra den tsjekkiske presidenten og fra EU parlamentet.

Den ignorerer Tsjekkias ønske om å få være tilstede under Fylkesnemndas behandling av saken.

Norge tillater, til massive protester fra et samlet Europa, at forvaltningsorganet Fylkesnemnda kan avgjøre tvangsadopsjon!

Vi har altså et system i Norge, som tillater at forvaltningen treffer beslutninger som resten av Europa fordømmer.

Det er knapt til å tro,men fakta er:

Vi er allerde blitt en værsting på flere områder i kategorien «menneskeretter».

Samfunnets plikt til å avslutte krenkelser som er i strid med EMD

Høyesteretts egne ord:

«Dersom EMD kommer til at det foreligger brudd på en rettighet i EMK, plikter statene å avslutte krenkelsen og å reparere følgene av den så langt som mulig. Dette kan innebære at en sak Høyesterett har avgjort i strid med konvensjonen må gjenåpnes, slik at det eventuelt kan treffes ny avgjørelse i samsvar med konvensjonen.»

Marius Reikerås

Solberg og Støre festet med fiffen

Solberg Solberg og Støre festet med fiffen

av Marius Reikerås

I går festet Solberg og Støre med fiffen i Bergen.

I dag var smokingen tatt av, og Solberg og Støre var selvsagt samstemt med resten av verden, i sin fordømmelse av terrorhandlingene i Paris.

Men bak fordømmelsens ord,ligger ofte en undertrykkelsens pris.

Undertrykkelse og urettferdighet har ingen merkelapp, men rammer ofte de svakeste i samfunnet.

Man sier ofte at undertrykkelse er utøvelse av makt på en tyngende, grusom, eller urettferdig måte.

Jeg har møtt mange mennesker som føler seg undertrykt av det norske regime.

De har sin soleklare rett til å bestemme over sin egen definisjonsmakt,når de hevder at norske makthavere har undertrykt deres rettigheter.

Urettferdighet skaper igjen bitterhet og sinne.

Men, det er ikke alltid like lett for de som selv ikke er rammet, å forstå.

Så kan mennesker som utøver makt, mennesker som ofte har levd et liv fri for undertrykkelse, forstå hva urettferdighet egentlig innebærer?

For det er et faktum at ingen terrorisme er farligere enn selve statsterrorismen. Det er bare å se på historiens grusomheter.

Norge kan ikke redde verden.Vi er bare en bitte liten flekk på verdenskartet.Vår befolkning er tilsvarende som en middels storby internasjonalt.

Men vi kan gjøre noe med vår egen situasjon her hjemme. For vår egen befolkning.

Vi kan begynne med noe så enkelt som at makthaverne, begynner å ta nordmenns meneskeretter på større alvor.

Slik at de det gjelder,opplever å bli møtt av storsamfunnet med en større grad av respekt.

Without justice, there is no peace.

Lovendring vurdert opp mot menneskerettene

Human Rights Norway

Subject: Re: SV: SV: Vedr: Lovendring vurdert opp mot menneskerettene.
From: marius@reikeras.no
Date: Fri, October 30, 2015 12:29 pm
To: Postmottak Høyre <hoyre.postmottak@stortinget.no>

Hei Lars i Høyre-support, ref din mail under.

Jeg har følgende bemerkninger, opplistet i seks punkter.

For det første:

Det er ikke jeg som utfordrer dere i denne saken.Det er det ti- tusenvis av mennesker som gjør,og som har sett seg lei av et politisk og byråkratisk overformynderi som,selv med blå -blå regjering,bare ser ut til å vokse i
omfang.

For det andre:

Vi er stadig flere som er oppgitt over måten våre grunnleggende menneskerettigheter blir satt til side på,av en stadig mer totalitær stat.

For det tredje:

Vi er stadig flere, som har sett oss lei av de standardiserte «god dag mann økseskaft» svar på henvendelser som innvirker på hverdagen til det norske folk.

For det fjerde:

Høyre markedsfører seg som et frihetselskende parti.Er det ikke da noe
respektløst å ikke besvare på en adekvat måte, de menneskerettsanførsler
som en gruppe på nærmere 20000 mennesker reiser?

For det femte:

Det er allerde satt igang en underskriftskampanje, som skal underbygge oppslutningen om en klage til ESA,med påstander om brudd på en rekke av artiklene i EØS-loven

For det sjette:

Jeg kommer personlig til å orientere medlemmer av EU parlamentet, om at
vår stat i stadig større grad neglisjerer våre grunnleggende rettigheter.
Også på dette aktuelle området.

Dette arbeidet er jeg allerede godt i gang med på andre rettsområder,og vårt menneskerettsomdømme i Europa er i kraftig fall.

Til syvende og sist,dreier dette seg om at en økende andel i den norske befolkning,har sett seg lei av å få sine rettigheter neglisjert.

Før eller siden reagerer folk.Og det er det de gjør nå.

Derfor denne fredelige protesten.

Ha en fin fredag.

Med vennlig hilsen

Marius Reikerås

CASE OF USTIMENKO v. UKRAINE

Human Rights Norway

av Marius Reikerås

En gledens dag!

I dag falt det en dom i Menneskerettsdomstolen(EMD) som har betydning for veldig mange av oss.Også meg personlig.

I dag har EMD slått fast at det er krenkelse av EMK artikkel 6 nr 1 (krav til rettferdig rettergang (fair trial)), dersom myndighetene griper inn i din rettsstilling og endrer på din rettslige forutberenlighet.

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

Jeg har selv opplevd dette i tilknytning til dykkersaken, hvor rettsmyndighetene i Bergen endret på en rettskraftig avgjørelse fra Oslo tingrett.

Da saken fra EMD dreier seg om dine opparbeidede pensjonsrettigheter, vil dommen minske handlingsrommet for at myndighetene vilkårlig kan gripe inn i dine allerede fastslåtte rettigheter.

For de som er interessert i å lese mer om dommen, heter den CASE OF USTIMENKO v. UKRAINE.